Det er vanskelig å snu døgnet i en håndvending. Jeg klarer ikke sove mer enn tre timer. Resten av "dagen" går med til å lese og slappe av før nattens arbeid starter igjen.
Klokka ni på kvelden er vi i gang igjen. Beina føles fine tross lite søvn og jeg holder et bra tempo de første 12 kilometerne, så møter jeg veggen. Mange dagers hardkjør og lite søvn gir utslag og det blir forferdelig tungt. Men neste hytteområde er det mest farlige. Her er det ikke bare turistforeningshytta, men en drøss samehytter også og samene er visstnok enda verre å møte med hund enn stugevertene. Så jeg må komme meg forbi der i løpet av natten.
Til slutt er jeg da forbi det kritiske området og kan slå leir endelig. Jeg sovner på et blunk.
I morgen kommer vi forhåpentligvis tilbake til Norge igjen. Deilige hundevennlige Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar