onsdag 27. august 2014

Dag 78

Jeg hater myr. Myr er en uting som burde fjernes. Jeg skal stemmer på det partiet som lover å utrydde myr ved neste valg. Det er vått, skittent og her i Trøndelag er det over alt! Makan!

Jeg går til melodien av surklelyder og våt opp til knærne hele dagen. Men men. Det har vært en produktiv dag. Vi har klart å gå inn den dagen vi brukte ekstra når jeg ikke var helt i form så vi er i rute igjen.

Planen var å ta inn på Innstua som stod som DNT hytte på oversiktskartet mitt. Hytta fant vi, men det var ikke DNT hytte lenger. Den er tydeligvis lagt ned til fordel for Bellingstua som jeg gikk glatt forbi når jeg skiltet 3 km nordover. Det var jo ikke den hytta jeg skulle til. Så ble det telt likevel da.

Fått ladet mobil på hovedhuset i en slags campingvogngetto. Masse campingvogner som er bygd om til hytter. Var så frekk at jeg snek til meg en dusj der også.

Dag 77. Norges mest sentrale mann

I dag var jeg Norges mest sentrale mann og Queen Norges mest sentrale hund en liten stund. Norges geografiske midtpunkt. Jeg er ikke 100% sikker på hva det innebærer, men det er visst regnet ut av kartverket.

Etter det snakker vi med en sauesanker som er full av gode tips og råd om hvordan jeg kommer meg videre. Tipsene bunner egentlig ut i å følge den merkede stien.

Formen er heldigvis veldig fin i dag. Ikke tunge bein og på slutten av dagen er jeg sånn god-sliten og ikke dette-er-kjipt-sliten.

Dag 75

Tungt i dag. Blir en del asfalttrasking og så en del kilometer innover en grusvei. Vi skal til en sti som tar oss til Setertjønnhytta og derfra videre på merket T-sti, men jeg orket rett og slett ikke gå helt frem til stien. Vi har slått opp teltet ved siden av en statskog hytte.

Vi ser et kull med storfugl i dag. Det er første for turen.

tirsdag 26. august 2014

Dag 76.

Det går tungt i dag også gitt. Trøndelag er jo bare ei eneste stor myr som suger kreftene ut av beina. Går i myr i 6 timer før vi endelig kommer frem til Setertjønnhytta. Her blir det en natt under tak bestemmer jeg meg rimelig kjapt for.

Dette er for øvrig norges mest sentrale DNT hytte. 600 meter fra det geografiske midtpunkt hva nå enn det er for no.

lørdag 23. august 2014

Dag 74. Snåsa

Jeg ble målt i radarkontroll i dag. 7 km/t sa politimannen. Det er duganes fart det, men klarer jo ikke holde den alt for lenge av gangen. Jeg er heldigvis mye bedre enn i går. Kjenner at det har vært noe, men i morgen regner jeg med å være tilbake for fullt.

Vi kommer til Snåsa og jeg tror faktisk jeg er ferdig med E6 for godt nå. De neste timene henger på Coopen. Iskaldt beregnet så ankom den nye Kindlen tidligere i dag så har fått lagt over bøker og ladet mobil.

Kl 1800 stengte de så da gikk vi videre noen kilometer ut av sentrum før vi slo leir.

Beklager at det er dårlig med bilder, men det er ikke så mye å ta bilde av, og det er så tiltak å ta av seg sekken og grave fram kameraet. Man blir litt lat av å gå Norge på langs.

Meråker neste!!

Dag 73

Jeg kjente det i går, men kjenner det mer i dag. Jeg holder på å bli syk. Det har ikke brutt ut sånn skikkelig, men akkurat nok til at det blir ekstra kjipt å gå. Dermed går det ekstra sakte blir enda flere pauser. Håper det ikke slår ut i full blomst.

Ikke en spesielt begivenhetsrik dag. Jeg får litt mat av noen samer på vei til begravelse. Vi går gjennom Grong og her lærer, eller hvertfall erfarer, Queen hvorfor man ikke skal bite veps. Litt videre på E6 finner vi en grusvei som går parallelt med veien. Utrolig mye bedre å gå her enn på asfalten.

Når man ligger i telt hver natt får man en lidelse jeg kaller teltplass'ites. Symptomer er at du ser fantastiske telplasser overalt hvor du går bortsett fra når du skal sette opp teltet. Du tenker og  dagdrømmer om den perfekte teltplass. Den finner du som regel i løpet av den første kilometeren etter at du har brutt leir. Men i går fant jeg den før jeg egentlig skulle stoppe og da var sykdommen veldig beleilig å ha som unnskyldning for å ta en tidlig kveld. I morgen får jeg ny Kindle så jeg kan nyte de tidlige kveldene i stedenfor å stirre i taket.

torsdag 21. august 2014

Dag 72.

Det er et rabalder uten like hver gang et tog passerer, så vi våkner noen ganger i løpet av natta. Det tunge regnet har ikke kommet....enda. Det kommer siste halvdel av dagen.

Det har aldri regnet så mye så lenge før på turen. Rimelig trist å gå. Men en liten oppmuntring får jeg da. En bil stopper plutselig og en kar ruller ned vinduet "Går du Norge på langs? Da må æ få ta et bilde ut a dæ. Dokke som sykla elle går e helta!". Så fra boms til helt på under en dag. Ikke verst.

onsdag 20. august 2014

Dag 71.

Det tar ikke lang tid før vi kommer til en Statoil. Her får jeg låne mobillader og ladet opp battetiene et par timer.

Det kommer et busslass med pensjonister og Queen sjarmerer hele gjengen i senk. Hun får til og med vaffel. Jeg fikk ikke vaffel.

Ellers har det regnet i hele natt tror jeg. Og det regner med gjevne mellomrom utover dagen også. Godt jeg fikk kjøpt meg regnbukse i Hattfjelldal. Den gamle kastet jeg i Abisko.

I det jeg går ut fra Statoilen treffer jeg en fyr. "Hæ!!! Ska du gå tæ Lindæsnæs? Hæ!!!". Artig fyr.

Jeg lunsjer på en veikro og går videre. Jeg hadde tenkt å gå til kl 8 på kvelden, men så plutselig ser jeg ei bu like ved jernbaneskinnene som ser åpen ut. Med værmeldingen for i morgen i bakhodet (masse masse regn) okkuperer jeg denne og tilbringer natten her under tak. Jeg har en bror som jobber i Jernbaneverket så føler jeg har lov. Hvis jeg ikke følte meg som en boms før gjør jeg det hvertfall nå. Men det er helt greit.

Dag 70. Sør-Norge

Vi har ankommet Trøndelag. Vi er ferdig med Nordnorge. Moralboost!

Det er vel også det eneste spennende som skjer i dag. Vi får hilset på ei lokal dame med to unger på verdens minste atv. Deilig å høre trønderdialekt.

Ellers går det mest i å unngå å bli kjørt ned av bobiler og tungtransport. Slapp av mormor. Det høres verre ut enn det er.

En av bobilsjåførene blir så glad når han ser meg at smilet går helt rundt når han vinker. Den vanlige reaksjonen er at folk stirrer som om jeg var fra en annen planet.

Ny Kindle er bestilt til Snåsa, så da må jeg bare holde ut til da. Du verden så kjedelig det er på kvelden uten ei bok å lese. Tom for strøm på mobilen er jeg også. Blir til at jeg legger meg til å sove.

mandag 18. august 2014

Dag 69

Queen var nok bare litt sliten og lei i går. I dag er hun i kjempeform igjen. Heldigvis. Kan være hun var sår på frempotene også. I dag har jeg tapet henne så hun ikke skal få gnagsår av poteskoene.

Det er det positive. Det har intruffet en katastrofe i løpet av natten. Kindelen (e-bok leseren) min er ødelagt. Den har holdt meg sånn nogen lunde ved mine fulle fem frem til nå. Fikk kopiert boka over til mobilen så får prøve det fremover.

Det er grått og trist. Regner og blåser nesten hele dagen. Vi går med delvis skyet utsikt inn i Børgefjell hele dagen.

Det er kjedelig å gå på asfalt, men vi gjør god tid. Holder 5-6 km/t mot 3-4 i terrenget, så det går unna.

Har kommet frem til min gode venn E6 igjen. Kommer til å følge den en uke fremover nå.

søndag 17. august 2014

Dag 68

Det ble en våt natt. Ikke på grunn av regn, men dugg. Jeg har aldri opplevd maken. Teltet var søkkvått. Heldigvis relativt tørt i innerteltet, men det drypte gjennom der også mange steder.

Været er hvertfall strålende. Skyfri himmel og deilig temperatur så teltet tørket, men det ble en sen start.

Queen har ikke vært helt på i dag. Vet ikke helt om hun er sliten, har såre poter eller er umotivert, men i perioder henger hun med hodet bak meg så jeg nærmest må dra henne. Så kvikner hun plutselig igjen og er kjempegira. Det gikk opp og ned. Ble derfor ikke en veldig lang dag. Får prøve igjen i morgen. Har slått opp teltet på et jorde ved siden av veien.

Dag 67. Hattfjelldal

0430 ringer klokka mi. Et passende tidspunkt å stå opp på. Not.

0600 er vi i gang med å gå. Først et par km sti og grusvei før vi følger riksvei 73.

Det forløper seg uten problemer og vi holder god fart. 1330 er vi fremme og kan hente intet mindre enn tre pakker på posten. Den en med forsyninger fra brodern, en med nye sko fea fjellsport.no og en med telt, sovepose, liggeunderlag og kjele fra meg selv.

Det er først når jeg ser de nye skoene jeg skjønner hvor slitte de gamle egentlig er. Det er markant forskjell. De gamle er blitt veldig myke og det er nesten ikke spor igjen under. Når der er vått er det ofte som å gå med bakglatte ski så det blir deilig å få byttet dem ut.

Jeg tror jammen jeg ble tatt for å være uteligger igjen i dag. Mens jeg står utenfor butikken og pakker om srkken kommer en dame bort. Hun godsnakker litt med Queen før hun gir meg 100 kroner. "Til hunden" sier hun. Jeg klarer å mumle et takk før hun har snudd og jeg står paff igjen. Det er noe av det rareste jeg har opplevd.

Jeg har ratt en sjefsavgjørelse angående neste etappe. Jeg dropper Børgefjell og går E6 nedover til Trøndelag og Snåsa. Det er ingen populær avgjørelse blant ekspedisjonsdeltagerne, men det er for å spare tid. Synd er det for Børgefjell hadde jeg gledet meg til. Det som gjorde at jeg kunne ta den avgjørelsen er at det er en plass jeg vet jeg kommer til å dra til ved en senere anledning.

Når alt er på plass går vi 4-5 km til ut av byen. En lang dag og spesielt Queen er veldig sliten nå, men det er deilig å være tilbake i teltet.

Dag 66. Krutvannshytta

Dafens spasertyr var av den korte sorten. Bare 20 km. Tenk at jeg anser det som en kort etappe nå. Perspektivet forandrer seg.

Det er først 6 km langs grusvei før vi går over et fjell og ned til Krutvatnet som ligger ganske nær svenskegrensen. Her ligger det ei Statskoghytte som er åpen og gratis å bruke. Fantastisk.

Det var ganske kaldt inne, men vi fyrer den god og varm. Vi er tidlig i seng for i morgen må vi rekke til Hattfjelldal før butikken stenger 1600.  Det er rundt 35km dit så vi må starte grytidlig.

Dag 65. Sivertgården

Det ble en lang etappe i dag. Håpet er å rekke frem til Hattfjelldal på lørdag så vi slipper å måtte vente en dag på søndagsstengt butikk og postkontor. Dermed må vi henge i.

Der er nydelig terreng vi går gjennom, men det er mye opp og ned. Reinsdyr er det masse av. Det er blitt så vanlig at man nesten ikke legger merke til dem lenger. Vi ser også ganske mye rype.

Første del av dagsetappen går til Stekvasselv. Her er det en gjestegård de fled te e velger å sove over på, men vi gåe videre til Sivertgården som er nedte gjestegård på Nordlandsruta som vi følger nå.

Etter 10 timer kommer vi frem. Etter 64 dager på tur har jeg plutselig fått gnagsår på beina. En kombinasjon av våte og utskitte sko som var litt slakt snørt må nok ta skylden for det. Ikke noe alvorlig heldigvis.

Vi får et helt hus for oss selv og jeg får endelig vasket klær i en vaskemaskin. Så jeg går rundt hele kvelden med et håndkle og er pledd rundt meg siden alle klærne er på vask.

Dag 64. Gressvasshytta

Planen i dag var å gå til Gressvasshytta, og det klarte vi.

Vi starter ut i deilig vær men får noen regnbyger etterhvert. En av bygene venter vi ut i ei rastebu vi går forbi. Utrolig kjekke de rastebuene.

Gressvasshytta ligger ved et regulert vann rett under Okstindan-breen. Man merker at det er en stor isbre i nærheten, for det er kaldere her enn i Umbukta. Nok en gang får vi hytta for oss selv. Det er egentlig ganske deilig.

tirsdag 12. august 2014

Dag 63. Umbukta fjellstue

Ny tidligrekord. Kl 0800 var vi i gang. Vi skulle hele veien til Umbukta fjellstue. I følge etappebeskrivelsen for E1 ruta skulle den være 35km. Men det var feil. Det var bare 27km. Så deilig.

Umbukta fjellstue er en campingplass og er på en måte Norge på langs himmelen. Alle som går på sommeren er innom her tror jeg. Eieren kan vel kalles "Mr. NPL" siden han selv har gått Norge på langs to ganger! Og alle som går turen får sove en natt gratis her. Jeg hadde hørt fra NPLerne jeg har møtt om et eget rom med dusj og tv. Tenk det. En tv!

Jeg har sett i hyttebøkene at det er et par finner som går Norge på langs rett foran meg. De kom meg i forkjøpet og fikk rommet med tven, men jeg fikk badstua som ligger nydelig helt nede ved vannet. Den er altså innredet med kokeplate, madrass og stoler. Jeg var veldig fornøyd.

Jeg fikk tatt meg en dusj også. DET var hvertfall på tide. Etterpå kjøpte jeg en hamburgertalerken med ekstra pomfri før jeg gikk ned til badstua for å lage meg middag. Italiensk pastagryte. Mormor sier hun er redd jeg skal legge på meg, men etter å ha sett meg ordentlig i speil for første gang så kan jeg garantere at det ikke er et problem. Jeg er blitt ganske så tynn på tross av alt jeg spiser. Jeg tror nesten jeg må spise enda mer om jeg ikke skal svinne helt hen.

Vi har forø vrig passert 2 måneder på tur. Ca halvveis.

Dag 62. Kvitsteindalstunet

For å få ladet telefon må jeg benytte solcellepanelet når jeg kan. Jeg gikk derfor med det hengende rundt halsen, så jeg kan holde vinkelen riktig mens jeg går, store deler av dagen. Det funket bra.

Jeg fikk fisk i dag. Endelig!!! Det er jammen meg første siden Finnland. Det gjorde godt for både moralen og magen.

Magen satte jeg forøvrig på en litt hasardiøs test i dag. Midtveis til Kvitsteindalstunet var det ei åpen koie med vedovn i. Det hang en pose der med noen gamle Real Turmat kornblanding poser i. Best før 2012. De er det sikkert bare jeg i hele verden som vurder å spise tenkte jeg. Så jeg fyrte opp i ovenen for å varme vann, lagde i stand en av posene, spiste og satt meg tilbake og ventet i spenning. Det smakte ikke noe rart av den og det skjedde heller ikke noe rart med meg. Jeg kan dermed bekrefte at datostempling kun er veiledende.

Dag 61. Virvasshytta

Det er mange veier til Virvasshytta. Jeg bestemmer oss for å følge E6 5 kilometer før vi følger en skogsvei innover Virvassdalen 20 km og så 5 km på sti frem til hytta. Det var litt lenger denne veien enn på stien over fjellet, men dette var mye mindre kuppert samt at det var deilig å gå litt gjennom skog igjen.

Vi ankom hytta kl 20 litt senere enn antatt. Det har dukket opp en ny tidstyv de siste ukene, nemlig blåbæra. En veldig hyggelig og velkommen tidstyv, men det tar tid å plukke en håndfull med gjevne mellomrom. Kanskje jeg skal prøve å få kjøpt en bærplukker i Hattfjelldal?

20 minutter etter at vi har kommet oss under tak kommer et voldsomt regnvær. Deilig når man havner på den siden av flaksen.

lørdag 9. august 2014

Dag 60. Vi passerer polarsirkelen.

E6 etappe i dag gjennom saltfjell.

Ca halvveis stopper vi for å fylle vann ved en rasteplass. Der er det en fyr som rooer meg bort og byr på suppe. Han hadde sett meg i kikkerten og bestemt seg for å by vandreren på suppe. Han er en utrolig trivelig kar som har kjørt rundt i nordnorge for å fotografere blant annet havørn. Han kjente godt til Tom Schandy, så hvis du leser dette skulle jeg hilse. Nå husker jeg selvfølgelig ikke hva han het, men dere har hvertfall mailen om et Traneprosjekt eller noe sånt no.

Men vi sitter der å prater kommer en annen fyr bort. Han er jammen en NPL'er han også sammen med dama. De visste de kom til å treffe på meg for de har snakket med hun jeg traff i går. Merkelig nok dreies samtalen mot mat ganske kjapt. De tenker også mye på det. De skal nordover de også så de får resten av de svenske pengene i lommeboka. Jeg har jo ikke bruk for dem.

Etter en lang stund løses vi opp og jeg begynner å gå igjen. Jeg har hørt rykter om hamburger og softis på polarsirkelsenteret og er rimelig motivert for å komme meg dit. Jeg går ikke så langt før fotografmannen kommer kjørende opp på sia mi og vifter med en 200-lapp. "Kjøp deg noe skikkelig middag for denne" sier han med et smil. Folk altså. De er så greie. Det er rart med det. Så mye fin natur man går gjennom hver dag, men det jeg kommer til å huske best etter turen er folkene.

Så det ble hamburger og softis ved polarsirkelen (ubeskrivelig godt) før vi tar siste økta til Bolnastua. Her er vi fremme i 2130 tiden. Vi startet sent og med tanke på all pausen vi hadde så er ikke det så halvgalt.

I morgen bærer det inn i fjellet igjen.

Dag 59. Vi møter en NPL-kollega

Dette ble en somledag med masse lange pauser. Vi går ut av Junkerdalen og tar en lang internett/lunchpause siden vi har fått dekning.

Deretter går vi innover på en gammel traktorvei/sti som er merket på kartet. Den er ikke mye brukt for her er det så gjengrodd at jeg for det meste ikke kan se beina mine der jeg vasser i gress og småtrær. Flere steder har stien rast ut også så det blir litt klatring innimellom. Men det er en nydelig sti gjennom en skarp dal med ei elv nederst. Jeg finner villbringebær og villrips og føler at jeg er den eneste personen i mils avstand. Her er det da ingen andre. Så plutselig går vi på ei jente. Hun går jammen meg også Norge på langs, men nordover. Da blir det jo ny stopp og enda mere skravling. Hun har møtt flere andre NPL'ere og skal bruke 5 måneder på turen. Hun startet på ski.

Etter en lang pause går vi videre til Junkerdalen turistsenter for en is og så over fjellet til E6 og Lønsstua. Vi ankommer ganske sent. I morgen skal vi gå 30km på E6 sørover gjennom Saltfjellet.

Dag 58

I dag gikk vi en litt lengre etappe. Først rundt Balvassvannet og så innover Junkerdalen.

Første etappen var ganske besværlig. Været var ikke så bra med regnbyger, terrenget var veldig kuppert og tungt og stien dårlig merket. Men innover Junkerdalen var det veldig fint å gå. Det var fint der, men skyene lå så lavt at jeg ikke så halvparten av fjellene som strakte seg opp på hver side.

Vi kom frem til Argaladhytta til slutt. Ei nydelig lita koie som er så koselig at jeg blir helt i hundre. Det er bydg ei nyere hytte der også som det var ei mor og sønn som sov på. Sønnen (15) kom innom og det første han spør om var om jeg gikk Norge på langs? I hytteboka er det visst nesten bare sånne som meg som overnatter her.

Senere på kvelden blir vi sittende alle tre og skravle rundt bålet til sent på kvelden. Både jeg og Queen får kanelsnurrer og vi har det riktig så trivelig. Sønnen fortalte om en sveitser han hadde møtt i fjellet en gang. Han hadde ikke med telt, men ei presenning han lå oppå. Maten skulle han fiske selv og fiskeutstyret hans var et snøre med agnkroker på, men han hadde ikke med seg mark eller noe annet agn. Kart hadde han da med seg, men det var et kart over skandinavia. Men melk hadde han med seg. Ikke tørrmelk, men melkekartonger og det her var mens det var varmt i været. Folk er rare altså.

Dag 57

For en deilig dag. Vi skulle ikke lengre enn 20km, først på asfalt og så på grusvei. Telt, sovepose, liggeunderlag og kjele er sendt med posten til Hattfjelldal, men sekken er da rimelig tung for det, full av mat som den er.

Vi går en stund før vi tar en lang pause. Så går vi litt til og tar en enda lengee lunchpause med bål og pølsegrilling. Så går vi litt til før vi er fremme ved DNT-hytta vi skal sove på.

Her er det ei bestemor med besøk fra to barnebarn allerede. Queen får dermed ekstra mye oppmerksomhet og nyter hvert minutt av det.

Jeg nevnte at sekken var full av mat. Jeg blir sulten ca hver andre time om dagen og jeg spiser mye. For å illustrere skal jeg liste opp hva jeg har spist siden jeg kom til Sulitjelma og i dag.
Kvelds: 1/2 brød, 1/2 tube majones og en hel kylling
Frokost: 1/2 brød, 1/2 majonestube, en pakke kalkunservelat og 1L sjokolademelk.
Lunch: 6 digre ostepølser
Middag: En toropose med pasta

Bra jeg er glad i mat.

tirsdag 5. august 2014

Dag 56. Sulitjelma. Norge på langs navlen

Vi venter ut regnet og starter å gå kl 1400.

Grusomt terreng å gå i egentlig. Bare stein og på grunn av isbreer og snøen som ligger over alt er det utrolig vått. Skoene mine er snart utslitt og har ikke så mye spor igjen under sålen. Det gjør det ganske glatt å gå på hard snø og våt stein. Men min eminente sponsor fjellsport.no fikser nye sko til meg om ca 14 dager.

Men vi kommer da fram til Sulitjelma til slutt og får proviantert for neste etappe som blir til Hattfjelldal. Det kommer til å ta pluss minus to uker. Så nå er sekken min og kløven til Queen tunge igjen. Jeg kommer til å benytte hyttenettet på denne etappen og sender teltet til meg selv i posten.

Ble kort dag i dag så får vi snudd døgnet tilbake igjen.

Utenfor butikken kommer plutselig en dame bort og spør om jeg går Norge på langs. Det er visst mange som går turen som har vært innom Sulitjelma den siste tiden. En var visst og provianterte på samme butikk tidligere i dag. Sulitjelma, Norges NPL navle.

Dag/natt 55

Jeg sover til kl 1300 og det føles godt. Det som ikke føles godt er de kraftige regnbygene utenfor teltet og vite at jeg før eller siden må ut og gå. Jeg har ikke mat nok til å bli liggende så jeg må nå Sulitjelma i løpet av morgendagen.

Planen er å komme seg over på norsk side så fort som mulig i løpet av natten og slå leir for å gå inn til Sulitjelma i løpet av ettermiddagen.

Været letter og vi starter å gå til en nydelig solnedgang. Det er faktisk relativt mørkt noen timer på natten nå.

I det fjerne kan vi se tordenvær. Det er utrolig kult å se på lynet som lyser opp himmelen med store fjell i forgrunnen. Jeg går og ser på dette og synes det er gøy en stund. Helt til det går opp for meg at det er nettop dit jeg skal gå og de mørke skyene kommer rett mot meg.

Det kommer som en vegg. Pøsregn. Jeg er gjennomvåt før jeg rekker å få på meg jakka. Og så blir det veldig mørkt. Heldigvis er stien såpass god at jeg klarer å følge den. Lynet ødelegger nattesynet midlertidig når det lyser opp og jeg må stoppe et sekund før jeg kan se igjen.

Det som er så fint med sånn vær er at det slutter like plutselig som det starter og jeg får etterhvert se en flott soloppgang.

Kl 0530 kommer vi frem til Sorjushytta. Her blir det en kjapp matbit før hodet treffer puta. Det skal bli deilig å gå på dagen igjen kjenner jeg.

Dag/natt 54

Det er vanskelig å snu døgnet i en håndvending. Jeg klarer ikke sove mer enn tre timer. Resten av "dagen" går med til å lese og slappe av før nattens arbeid starter igjen.

Klokka ni på kvelden er vi i gang igjen. Beina føles fine tross lite søvn og jeg holder et bra tempo de første 12 kilometerne, så møter jeg veggen. Mange dagers hardkjør og lite søvn gir utslag og det blir forferdelig tungt. Men neste hytteområde er det mest farlige. Her er det ikke bare turistforeningshytta, men en drøss samehytter også og samene er visstnok enda verre å møte med hund enn stugevertene. Så jeg må komme meg forbi der i løpet av natten.

Til slutt er jeg da forbi det kritiske området og kan slå leir endelig. Jeg sovner på et blunk.

I morgen kommer vi forhåpentligvis tilbake til Norge igjen. Deilige hundevennlige Norge.

Dag 53. Jeg blir "kriminell"

Vi rekkker fergen fint. Bare 5 timers søvn, men vi skal ta det rolig i dag så det går greit.

I Ritsem kjøper vi proviant og snakker lenge med en eldre herremann som synes Queen var veldig fin. Han viser også å være han som kjører fergen.

Jeg må si at jeg ikke før har satt så stir pris på motortransport. Er dere klar over hvor deilig det er å bli tatt fra a til b uten å løfte en finger. Jeg har ikke satt nok pris på det før nå.

Vel i land på andre siden tar vi en lang pause før vi starter å gå innover. Ut på ettermiddagen tar vi en enda lengre hvil med bål og middag. Litt tidlig på kvelden tar vi fatt på de siste kilometerne som skal være dagsetappen for i dag og det er nå jeg plutselig blir kriminell.

Med en fang går vi forbi en familie som skal til å lage middag. Jeg hilser og begynner å gå forbi, men så stopper de meg litt forsiktig. "Du vet at det ikke er lov med hund her?". "Huh?" svarer jeg. Det viser seg at pga reindrifta så er det ikke lov å gå med hund i hele området jeg nå skal gjennom før vi skal inn i Norge igjen ig man får dagsblter om man blir tatt. Det har ingen fortalt meg og det har ikke stått noe på noen oppslagstavle eller koe annet sted. Jeg blir litt tatt på sengen. Det er en katastrofe. Alle turistforeningshytter i Sverige har en stugevert som de kan fortelle meg kommer til å slå hardt ned hvis de ser meg med hund.

Ikke nok med det, men damen jeg snakker med jobber som stugevert og mannen hennes som jeg også snakker med jobber som oppsynsmann. Men de er ikke på jobb nå og de forstår at situasjonen min er spesiell. Så deres forslag er å gå på natten og prøve å unngå at noen ser meg. Veldig kule folk.

Så da var det bare å slå opp teltet å få seg noen et par timers søvn før det var på igjen kl 0030 for nye seks timera gange.

Jeg er utkjørt og utsultet når jeg gir meg for natten, men kommer frem dit jeg ville.

Dag 52

Vi går og går. Tidlig på og sent ferdig. Begynner å kjenne hardkjøret for å rekke ferga i beina nå og sekken kjennes ikke så lett ut som den gjorde første dagen. Men Queen er i kjempeform og kunne gått til Lindesnes uten pause virker det som.

Vi ser veldig mye ryper i dag. Førdte tre timene ser vi sikkert 15 stykker, og da fikk vi ikke sett kyllingene som lå å gjemte seg.

Mot slutten av dagen kommer vi til Sitadjaurestugan. Herfra er det 22 km på grusvei til Ritsem der vi skal ta båten fra. Vi tar en pause og går halvparten før vi slår leir. I morgen står vi opp tidlug og går siste biten så vi rekker fergen.

Dag 51

I og med at det gikk så bra å gå langt med kettere sekk og nye såler i skoene så øyner jeg muligheten på å gå inn hviledagen allerede før fergen. Det vil si at jeg tar fergen som går kl 1015 på lørdagen. Men da må jeg gå på.

De nye skoene til Queen er en skuffelse. Mannen jeg kjøpte dem av sa de passet perfekt, men hun har fått gnagsår på begge frampotene, så hun kan jo ikke bruke dem. Bakbeina går greit.

En av hyttene vi er innom i dag har tamme ryper. De løper rundt husveggen og du kan komme helt inn på et par meters avstand før de flytter seg. Queen synes jo det der var spesielt interssant og slappet ikke så mye av mens vi satt der.

Vi har nå tatt av fra Kungsleden vestover og går på Nordkallottstien.