I dag møtte vi ei jente fra Nederland. Hun hadde studert 3 måneder i Trondheim og snakket utrolig bra norsk. Hyggelig var hun. Jeg fikk lunch av henne og en energibar. Hun var på vei fra Nordkapp til Trondheim, men hadde blitt fått betennelse i akillessenen så dette var en av de første dagene etter en måneds opphold i Kautokeino. Blei litt lengre pause enn beregnet, men det var hyggelig å prate litt igjen.
Like etter jeg forlot min nye venn måtte vi krysse ei lita elv. Greit jeg prøver et kast med fiskestanga da tenke jeg uten forhåpninger. Første kastet ser jeg et stort plask i overflaten i det en ganske stor fisk prøver å ta sluken. Jeg kaster igjen og nå sitter den. Vi kjemper i et par minutter og jeg får den så nærme at jeg ser det er ei ganske stor gjedde, men så slipper den. Æsj også. Ikke sjangs at den tar en tredje gang. Men gjedda er en glupsk fisk og jammen tar ikke samme fisken sluken for tredje gang på rad. Denne gangen vibner jeg og resultatet er ei gjedde på 1350 gram. Min største ferskvannsfisk noen sinne.
Dividalen altså. For et vakkert sted. Det må jo være et av de fineste stedene på jorden. Gammel urskog, ville og bratte fjellskrenter på begge sider og ei klar elv i midten. Dette er definitivt bedre enn E6.
Målet for dagen var Nedrefosshytta. En ganske drøy etappe, men tanken på å få sove i ei seng igjen drev meg videre. Vi kom frem i halv to tiden på natten. Knær og føtter helt ødelagte etter mange kilometer og mye bratt nedoverbakker. Hytta lugger nydelig til rett ved elva med utsikt opp på ei bratt fjellskrent på andre siden.
Kjempe fin gjedde... og enda finere jente....kunne dere ikke slå følge ettersom dere går sørover begge 2 da ;)? Koselig å treffe noen som har samme interesse for naturen ihvertfall. Godt å se at tingene går seg til...ser også at det skjer litt av hvert i Myanmar med ungdommen som river det gamle skolehus. God tur videre...vi følge deg med spenning hver dag og venter på bilder og meldingene dine :D
SvarSlett