Jeg fant paradis i dag. En liten strandoase midt ute på Finnmarksvidda. Det som gjør det ekstra herlig, bortsett fra været, er at det blåser en deilig vind som holder myggen og knotten borte. Ut fra denne strandodden strekker det seg ei langgrunne 300 meter rett ut. Jeg vasser ut og får aldri vann til over knærne. Spesielle greier. Det er tydelig at det finnes stor fisk her for i et tre henger det et gjeddehode fra et monster av en fisk. Den må ha vært 8-9 kilo. Minst. Jeg får derimot ingenting her.
Etter alt for lang tid går jeg videre, men jeg kommer ikke så veldig langt før jeg går forbi et fint vann. Fristelsen blir for stor. Jeg er jo tross alt på Finnmarksvidda. Fiskestanga settes sammen og jeg tenker "En halv time. Maks!". Tre timer senere drar jeg videre. Godt etter skjema, men med fire harr i sekken. Attpåtil turens til nå størske fisk på 750 gram.
Nå var vi ganske på etterskudd og hardkjøret fra de to forestående dagene gjorde seg bemerket etterhvert. Når vi i tillegg gikk gjennom en stykke på mange kilometer med myr på hver side og opplevde knottens vrede på sitt fulle så var det ikke så stas. Queen ble helt febrilsk en liten periode og løp rund og gned seg mot grusen. Men det bedret seg når jeg fikk dynket henne i myggspray. Det er ogaå en eller annen som biter og etterlater seg et sår som fortsetter å blø. Plutselig så har jeg noe blodsøl på feks magen og andre steder på kroppen. Jeg mistenker hestebremsen. Noen av dem er store som... ja hester.
Det lyner og tordner innimellom, men det er langt borte og vi går i sol hele dagen.
Jeg har kommet opp med en løsning på å fjerne blodfylte knott fra teltet på. En fladke med et lite hull i korken og et litt større hull i bunden. Hullet i bunden dekker jeg med myggnetting og så kan jeg suge dem inn i flaska. Ganske effektivt og uten blodsøl. Ganske smart om jeg skal si det selv.
Deilig ser det ut
SvarSlett