I gang på ordentlig

Jeg er helt overveldet over finnmarkingers hjelpsomhet.
Jeg ligger i teltet og er litt småsur fordi jeg ikke kommer meg til Grense Jakobselv når det tikker inn en melding fra Gry (ADRA dama) med et telefonnummer til en Arne og Ann som bor like i nærheten. En sms og telefonsamtale senere er jeg på vei tilbake til Kirkenes. For ikke nok med at jeg skal få skyss til Grense Jakobselv, Arne og Ann har vært inne på bloggen og lest at jeg trenger ny multifuel og kløv og det har de bestemt seg for at det skal de kjøpe til meg. Så takket være dem er nå alt utstyret på plass og jeg starter turen der jeg skal. TUSEN takk Arne og Ann. Jeg blir helt rørt.

Vel fremme på Grense Jakobselv tar jeg det obligatoriske badet i havet før seg tar på sekken og går. Før jeg er ute av parkeringsplassen spør en rogalending om jeg skal langt. Når han hører jeg skal til Lindesnes blir han i fyr og flamme. Jeg blir introdusert til kona som "verdens tøffeste kristiansander" og det blir en fotoshoot før jeg kan fortsette. Siden han tok det offesielle startbildet for turen så var han også gira på å komme til Lindesnes og ta avslutningsbildet når den tid kommer. Campingvogna deres var forresten fra Lindesnes.

Turen starter på grusvei som åler seg langs med elva som skiller Norge fra Russland. Det er litt spesielt å stå ved elvebredden og vite at hvis jeg går de 6 meterne der er halvveis over kan jeg bli arrestert og satt i russisk fengsel.

Jeg tar etterhvert av fra veien og inn på en sti som går over noen fjell i vakkert landskap. Det føles godt. Det er her jeg hører hjemme.

Noen timer senere slår vi leir ved et vann. Slitne men fornøyde. Det vil si fornøyd helt til jeg oppdager at fiskestanga som var festet på utsiden av sekken ikke er der lenger. Så da bærer det 1.5 km tilbake før jeg finner den. På vei tilbake så ser jeg første rype for turen. Fremdeles i hvit vinterdrakt.

Jeg prøver fisket litt uten hell før jeg lager middag og legger meg.