En uke på tur. Hurra. Merker at turmodus begynner å sette seg. Rutiner er opprettet og kroppen tåler lengre og lengre dager.
Det går en sti innover i skogen vestover langs finskegrensa. Planen er å følge denne til en endes. Der den slutter fortsetter jeg videre nord-vestover gjennom skog og myr til jeg treffer en ny sti som kommer fra Finnland og går rett nordover nesten helt til E6. Når den stien slutter vet jeg ikke helt hva jeg gjør, men mulig jeg dreier nord-vedtover igjen og går gjennom terrenget så jeg slipper asfalt. Det sliter så fælt på beina.
Vi starter dagen med noen km på E6 før vi tar av på en grusvei og følger den 5km. Underveis på veien stopper det en bil ved siden av meg. Han hadde sett meg i går i Neiden og lurte fælt på hva greia var.
I enden av grusveien starter den første stien. Følelsen av å finne stien man prøver å finne etter å ha gått langt er ubeskrivelig deilig.
Til å begynne med er det rn bred atv "vei" gjennom bjørkeskogen. Vi støkker opp et par ryper til Queens enorme begeistring. Etter å ha passert et reingjerde og noen timer i dette terrenget kommer vi inn på en smal sti i et landskap som minner litt om Femundsmarka for de av dere dom har vært der. Gammelskog med bjørk og furu med lyng og mose på bakken.
Det tar ikke lange tiden før vi går på et reinkadaver midt på stien. Nesten utspist. Mens jeg jeg tar bilder og kikker tenker jeg det må ha vært et ganske stort dyr som har tatt denne reinen. Så går det opp for meg at dette er jo garantert bjørneland og at det kanskje ikke er så lurt å stå her hvis bamsefar kommer for en lunchpause. Så jeg følger en av Monsens bjørnevettregler. Nemlig å snakke høyt til meg selv og går videre. Det er ikke det siste kadaveret vi finner.
Været er upåklagelig og solkremen kommer frem for første gang.
Vi slår leir ved et vann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar