Etter en treg start, måtte blant annet vente ut en regnbyge, setter i gang. Det er ikke så veldig langt igjen før stien slutter og vi må i gang med å gå opp vår egen sti. Såkalt "bush bashing" på godt norsk.
Etter å ha gått en halvtime tar plutselig Queen stand. Det skjer jo innimellom og da må jeg gå tilbake og be henne reise fuglen før vi kan fortsette. Det rare nå er at hun reiser ikke på kommandoen. Da får jeg reise fuglen selv da tenker jeg, så vi kommer oss videre og starter å gå rundt i buskaset hus ser mot. Men det flyr ikke opp noen fugl. Så ser jeg at hun kikker på et punkt 50 cm foran seg. Der ligger det en liten trosteunge musestille. Jeg får dratt Queem bort og tenker at jeg har avverget situasjonen. Men når jeg går for å ta bilde av fuglen legger den på flukt og da kicker jaktinnstinktene til Queen inn for fullt. Hun fanger lett fuglen og skambiter såpass at jeg må avlive den.
I enden av stien kommer vi til ei hengebru over en et fossefall. Her er ikke Queen like høy i hatten lenger. Vi starter samtidig men når jeg er over ligger hun langflat på magen på andre siden. Med mye lokking og ros åler hun seg på magen sakte sakte over på andre siden. Det så veldig komisk ut.
Det ser ut til å være mye elg i området her. Finner masse lort og spor. Til og med et gevir.
Jeg pleier å prøve et par kast med fiskestanga i vannene jeg går forbi. Mot slutten av dagen har det ikke gitt uttelling men siste kastet jeg gjør får jeg noe på kroken. Jeg tror det er ørret som vanlig, men det er en harr. Min førsre harr noen sinne. Jeg er i ekstase. Ny art på lista. Harren er en nydelig fisk med en kjempestor ryggfinne med vakkert fargespill i.
Som sagt så er dette den første harren jeg får. Jeg begår dermed en generaltabbe når jeg tilbereder den ved å ikke skrape av skjellene. Jeg koker fisken og lager potetstappe i samme vannet etterpå. Med ørret er ikke det noe problem, men skjellene til harren er små panserflak. Steinharde og umulig å spise. De har jo selvfølgelig løsnet og ligger i hundrevis gjemt i hele potetmosen. Så for hver skje må jeg spytte masse skjell. Ja ja. Da vet vi det til nestegang.
Vi camper sent og jeg får for første gang fysisk se midnattssola siden landslapet er såpass flatt og det ikke er skyer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar