Dag 3. Første milepæl.

Startet seint. Sårstell og regnvær må ta mye av skylden for det. For at ikke Queen skulle slikke av sårsalven ble jeg nødt til å kle henne opp i skjorta mi. Komisk, men effektivt. Hun slipper unna kløven i dag så sekken min blir enda tyngre.

Startet å gå kl 17. Her er jo lyst hele døgnet så det spiller strengt tatt ingen rolle når man starter. Men oppholdsvær fikk vi hvertfall og det var utrolig deilig.

Folk her oppe er jo utrolig hyggelige som tidligere fortalt. Men de er også politisk interesserte. Nien mer tvilsomme enn andre vel og merke. Den første personen jeg møter er en eldre enstøing som står utenfor huset sitt og skrur på bilen. Når han ser det norske flagget roper han til meg at jeg burde bytte det ut med et tysk flagg. Han roper også gjentatte ganger at han elsker Hitler. Jeg gikk videre.

De neste personene er hyggeligere. Et eldre ektepar som inviterer meg inn på te og mat. Jeg takker ja og før jeg vet ordet av det får jeg en avhandling i hvordan Arbeiderpartiet har tatt pengene som kunne bygget nye veier i Finnmark og gitt dem til EU og reinskogen. Jeg blir der en times tid før jeg takker for maten og drar videre. Men før jeg går stikker kona ei sjokoladeplate i handa mi. Finsk sjokolade.  Skal være mye bedre enn den norske.

Kl 0100 kommer jeg frem og får satt opp teltet på samme plass som for tre dager siden. Det verker i føttene og jeg kjenner et par begynende gnagsår, men det er deilig å ha kommet til første milepæl. Hviledag i morgen.