Dag 5. Tana Bru neste.

I gang kl 11. Queen er håpløs til å gå i bånd. Drar og drar. Men i dag var dagen da hun skulle lære. Skulle ha lært. Det hadde jeg hverken tid eller tålmodighet til. Skal vi bli ferdige før Queen blir gammel og dør må jeg bare leve med det. Så lenge hun drar fremover går det jo på et vis.

Sekken er blytung. Mat for både meg og hunden i 14 dager veier sitt. Etter proviantering på bensinstasjonen den er godt over 30 kg nå. Men i morgen tror jeg Queen er frisk nok til å prøve kløven igjen.

Vi gikk videre på veien til vi traff E6. Den fulgte vi et lite stykke før vi tok av mot Sandnes. I enden her var det endelig tid for å gå i utmark igjen. I stedenfor å følge E6 i en bue ute ved havet går vi rett over gjennom viddeterreng. Følger noen høyspentmaster så navigering er ikke noe problem. Plutselig ser jeg et fly som kommer ganske lavt og det går opp for meg at jeg et midt i terrenget jeg så fra flyet på tirsdag.

Av en eller annen grunn går Queen som en engel når vi ikke er på asfalt. Vet hvorfor, men jeg klager ikke.

Camper ved et vann og drar turens første ørret. Den går rett i lasagnegryta til middag. Det høres kanskje ikke så digg ut. Kanskje er det det heller ikke, men alt smaker godt på tur.

Har hatt det meste av vær i dag. Sol, regn og hagl. Mangler bare snø (bank i bordet). Det blåser en guffen vind. Iskald. Men det er lunt og godt i teltet.

Folk jeg møter har en tendens til å spørre "Skal du langt?". Vet ikke om det er en nordnorsk greie eller om det er sekken som gjør det. De synes det er veldig festlig når jeg svarer "Til Lindesnes".