Dag 3. Første milepæl.

Startet seint. Sårstell og regnvær må ta mye av skylden for det. For at ikke Queen skulle slikke av sårsalven ble jeg nødt til å kle henne opp i skjorta mi. Komisk, men effektivt. Hun slipper unna kløven i dag så sekken min blir enda tyngre.

Startet å gå kl 17. Her er jo lyst hele døgnet så det spiller strengt tatt ingen rolle når man starter. Men oppholdsvær fikk vi hvertfall og det var utrolig deilig.

Folk her oppe er jo utrolig hyggelige som tidligere fortalt. Men de er også politisk interesserte. Nien mer tvilsomme enn andre vel og merke. Den første personen jeg møter er en eldre enstøing som står utenfor huset sitt og skrur på bilen. Når han ser det norske flagget roper han til meg at jeg burde bytte det ut med et tysk flagg. Han roper også gjentatte ganger at han elsker Hitler. Jeg gikk videre.

De neste personene er hyggeligere. Et eldre ektepar som inviterer meg inn på te og mat. Jeg takker ja og før jeg vet ordet av det får jeg en avhandling i hvordan Arbeiderpartiet har tatt pengene som kunne bygget nye veier i Finnmark og gitt dem til EU og reinskogen. Jeg blir der en times tid før jeg takker for maten og drar videre. Men før jeg går stikker kona ei sjokoladeplate i handa mi. Finsk sjokolade.  Skal være mye bedre enn den norske.

Kl 0100 kommer jeg frem og får satt opp teltet på samme plass som for tre dager siden. Det verker i føttene og jeg kjenner et par begynende gnagsår, men det er deilig å ha kommet til første milepæl. Hviledag i morgen.

Dag 2. Starter bra.

Dagen starter med at sola skinner. Det blir faktisk så varmt i teltet at jeg legger meg utenfor et par timer før dagen starter.

Plutselig kommer det to reinsdyr beitende meg. På det nærmeste er de 15-20 meter unna. Jeg fikk desverre ikke tatt noen bilder fordi jeg satt på do under hele seansen, men det var hvertfall bedre underholdning enn gamle ukeblad.

Det så ut til p bli en perfekt dag, men akk nei. I det jeg kler på meg sekken kommer regnet og resten av dagen blir en våt og kald affære. Det er noe km til i terrenget før vi er tilbake på vei.

På et tidspunkt stopper det en millitærmann i bil og lurer på om jeg ville ha skyss. Det krever ganske mye selvdisiplin å si nei takk fordi det ville vært juks.

Vi går 4-5 timer før vi er så våte, kalde og slitne at vi tar kvelden. Queen har fått gnagsår som etter råd fra Esther (dyrlege) behandles så godt som mulig. Det venter noen kløvfrie dager på henne nå.

Teltet slås opp ved siden av veien under en strømledning. Håper det er oppholds i morgen.

I gang på ordentlig

Jeg er helt overveldet over finnmarkingers hjelpsomhet.
Jeg ligger i teltet og er litt småsur fordi jeg ikke kommer meg til Grense Jakobselv når det tikker inn en melding fra Gry (ADRA dama) med et telefonnummer til en Arne og Ann som bor like i nærheten. En sms og telefonsamtale senere er jeg på vei tilbake til Kirkenes. For ikke nok med at jeg skal få skyss til Grense Jakobselv, Arne og Ann har vært inne på bloggen og lest at jeg trenger ny multifuel og kløv og det har de bestemt seg for at det skal de kjøpe til meg. Så takket være dem er nå alt utstyret på plass og jeg starter turen der jeg skal. TUSEN takk Arne og Ann. Jeg blir helt rørt.

Vel fremme på Grense Jakobselv tar jeg det obligatoriske badet i havet før seg tar på sekken og går. Før jeg er ute av parkeringsplassen spør en rogalending om jeg skal langt. Når han hører jeg skal til Lindesnes blir han i fyr og flamme. Jeg blir introdusert til kona som "verdens tøffeste kristiansander" og det blir en fotoshoot før jeg kan fortsette. Siden han tok det offesielle startbildet for turen så var han også gira på å komme til Lindesnes og ta avslutningsbildet når den tid kommer. Campingvogna deres var forresten fra Lindesnes.

Turen starter på grusvei som åler seg langs med elva som skiller Norge fra Russland. Det er litt spesielt å stå ved elvebredden og vite at hvis jeg går de 6 meterne der er halvveis over kan jeg bli arrestert og satt i russisk fengsel.

Jeg tar etterhvert av fra veien og inn på en sti som går over noen fjell i vakkert landskap. Det føles godt. Det er her jeg hører hjemme.

Noen timer senere slår vi leir ved et vann. Slitne men fornøyde. Det vil si fornøyd helt til jeg oppdager at fiskestanga som var festet på utsiden av sekken ikke er der lenger. Så da bærer det 1.5 km tilbake før jeg finner den. På vei tilbake så ser jeg første rype for turen. Fremdeles i hvit vinterdrakt.

Jeg prøver fisket litt uten hell før jeg lager middag og legger meg.

Vi er i gang. På en måte.

Så var jammen meg dagen kommet. Eventyret starter. Om ikke helt knirkefritt.
Å komme seg til Kirkenes er lett. Å komme seg til Grense Jakobselv skulle vise seg å være umulig. På nettet står det at bussen går hver dag kl 13, men det gjorde den altså ikke ikke. Jeg valgte derfor å gå fra Kirkenes og til veien som går mot Grense Jakobselv for å prøve å haike i morgen. Hvis ikke det går så får jeg bare sette nesa sørover herfra.

Utstyret svikter meg også litt. Det viser seg at min trofaste multifuel er ødelagt. Jeg klarte å lappe den sammen så den funker på et vis, men må kjøpe ny ved første anledning. Kløven til queen begynner også å rakne.

Dagens lysglimt var taxisjåføren uoppfordret tok på seg jobben med å selge flyburet til queen. Det var da den minste service han kunne yte for en som skulle gå Norge på langs. Jeg foreslo å dele 50/50 og før jeg visste ordet av det satt jeg meg 400kr i handa. Fikk aldri navnet ditt, men hvis du leser dette, tusen takk for hjelpen.

Turkompisen ankommer tigerstaden

I helga var jeg hjemom en tur og dro med mamma og pappa for å hente Queen. Hun har tilbrakt det siste halve året på Tytingen gård som ligger langt inne i fjellet i setesdalen. Gården har faktisk vært på "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu"! Vi kommer til å gå noen mil vest for gården en gang mot slutten av august.

Senere på kvelden bar det videre fra Kristiansand til Oslo på toget. Mamma og pappa fikk bare noen timer sammen med Queen, men dagen etter fikk jeg denne meldingen:

"Vet du hva? Både Tore og jeg savner Queen ;) Hun tok visst innersvingen på oss. Så snill og kosete. Tro det eller ei."

Dette lover jo bra, for Mamma liker egentlig ikke hunder.  

 

Mamma går Norge på langs

 

Utsikten fra veien opp til Tytingen gård

 

Rast på vei hjem

En måned igjen til tur!

Alvoret begynner å synke inn. Det er nå under en måned igjen til tur og flybilletten er bestilt. Mentalt har jeg vært på tur så lenge at jeg nærmer meg Lindesnes, men snart er det virkelighet. Mye av utstyret er kommet på plass, men det er fremdeles en del planlegging som gjenstår.

Kart har lenge vært en hodepine, for kart er dyrt og kart over hele Norge blir veldig dyrt. Men heldigvis er verden full av hjelpsomme sjeler. Hilde Eck-Olsen fullførte turen sammen med sine to venninner i 2011. Hun fortalte at de fikk låne kart til sin tur og det var klart at jeg også skulle få låne. Så tusen takk til Hilde og NPL-Frøknene. Du kan se bloggen deres her. http://www.froknerpaalangs.com/

Det har også blitt en geografisk endring i starten. Jeg skal ikke lenger starte på Nordkapp, men i Grense Jakobselv. Grense Jakobselv er den lille grenda som ligger ved havet der Norge møter Russland. Hvorfor spør du? Fordi jeg da får med meg mer av Finnmark og fordi Per Ivar anbefalte det. Dessuten var flybilletten halve prisen i forhold til Nordkapp.

Ekspedisjonen får et nytt medlem

Norge på langs ekspedisjonen har dobblet i antall medlemmer. Det nye medlemmet har dobbelt så mange bein som meg, men jeg har flere armer.

Møt Queen.
Det nye ekspedisjonsmedlemmet og min nye livsledsager. Dette er ikke en hvilken som helst hund det her. Dette er ingen ringere enn Kleivskogens Queen (google henne). Så hun(d) går dermed inn som det meste berømte og profilerte ekspedisjonsmedlemmet av oss to. Vi har ikke truffet hverandre enda, så turen blir en slags blind-date, men det blir hvertfall mye tid til å bli godt kjent.

Selv er hun uvitende om hva som venter henne, men jeg innbiller meg at hun gleder seg like mye som det jeg gjør.