fredag 10. oktober 2014

Dag 116. Lindesnes!!!

Ja. Så var det gjort da. Lindesnes er ankommet. For en merkelig følelse det var å se fyret jeg har gått mot i fire måneder.

Det var en våt natt med temmelig kraftig regn til tider. Bråket sånn mot teltduken at jeg lå våken en god del. Men hva gjør vel det? Teltet holdt meg tørr og det er siste natta uansett. La været pøse på med det det har.

Utover dagen letter det opp og bortsett fra en skur går jeg i oppholds hele dagen. Etterhvert våger til og med sola seg frem så den siste biten og ankomsten ble i et ganske behagelig vær. Det virker som lokalbefolkningen her på Lindesnes er vandt til synet av en sliten vandrer. Flere biler hilser og jeg snakker med et par folk.

Det var som sagt en veldig rar følelse å se fyret. Litt rørt. Litt glad. Bittelittelitt vemodig. Men mest lettelse over at vi nå endelig har klart det. Jeg kunne nesten høre føttene mine juble.

Mamma og pappa stod der som velkomstkomité og veivet med flagg. Så var det litt photo shoot og feiring. Som NPLer fikk jeg gratis adgang til fyret og fikk en bok å skrive inn en liten hilsen i. Siste SPOT melding ble sendt oppe ved fyret (beklager Arne).

Ekspedisjonen startet under vann og må jo derfor også avsluttes under vann. Så en rask dukkert ble gjennomført. Selv nå i oktober var det varmere enn Barentshavet. Nei ikke varmt, varmerE.

Vel hjemme fikk jeg skrubbet både meg selv og Queen. Husker ikke at hun var SÅ hvit. Ikke jeg heller for den saks skyld. Deretter ventet utendørs boblebad i  regnet og tordenværet mens jeg godtet meg over at jeg ikke skulle sove i telt i natt. Det hele avsluttes med mammas ostesmørbrød, min favoritt.

Så da gjenstår det bare å si takk for turen. Takk for all oppmuntring og kommentarer underveis og tusen hjertelig takk for alle donasjoner. I skrivende stund har dere gitt  63125 kroner. Det er fantastisk. Det holdes fremdeles åpent så etternølere kan fremdeles lette samvetet. Takk til foreldre og mormor som ikke ble syke og døde av bekymring. Det hadde blitt litt for ironisk. Jeg overlevde mormor!

Nå skal det hviles, spises, hviles litt mer og etterhvert så synker kanskje alt jeg har opplevd inn. Nå får jeg se å få giftet meg selv bort før jeg finner på noe dumt igjen.

Takk for turen dere! Nå kan dere skru på tven igjen.

4 kommentarer: