Jeg hadde satt opp teltet delvis over en sti litt borte fra veien. Der lå jeg i morges og leste litt da jeg plutselig hørte fotskritt. "En turgåer som går forbi" tenkte jeg. Men denne turgåeren gikk ikke forbi. Han ble stående utenfor teltet. Jeg lå musestille og ventet litt irritert på at denne innpåslitne personen skal gå bort, det er litt ekkelt å ligge inne i et telt mens en fremmed står rett utenfor. "Hallo Sigve" lød plutselig en ikke så fremmed stemme. Turgåeren er jammen meg onkel Kent som har konefri og kommer veien fra Hønefoss ens ærend for å gi meg frokost. Ikke bare er han onkelen min, han er også den mest fjellvandte personen jeg kjenner.
Så jeg gjorde som hobbitene og spiste "second breakfast". Rundstykker og masse pålegg. Ikke nok med det, men jeg fikk med meg middag. Elggryte og poteter. Et veldig velkomment avbrekk fra den frysetørrede torodietten jeg har vært på de siste månedene.
Så det var en meget hyggelig grunn for å komme litt senere i gang enn vanlig. Kent liker veldig dårlig å være foran kamera, så eneste bilde jeg tok ble litt sånn paparazzi stil uten at han visste om det. Han har definitivt noen bedre bilder av meg i det jeg fortumler meg ut av teltet.
Av andre ting som er verdt å nevne så har vi entret Buskerud fylke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar