Da var vi i gang igjen. Ole Einar er gift bort til Patzi og jeg er uthvilt. Egentlig er jeg kjempetrøtt fordi man ikke sover nok når man er i sivilisasjonen. Men det var helt greit å sette i gang igjen nå. Har prøvd å holde det komfortable livet litt på avstand så det ikke skal bli for tøft å fortsette turen.
Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle nummerere denne dagen. Det er jo dag 97 siden start, men jeg har jo vært på bryllupsperm så jeg føler ikke disse dagene har vært en del av ekspedisjonen. Derfor fortsetter jeg bare tellingen der den slapp. Dessuten ser det mye bedre ut å være på dag 92 og ikke 97.
Vi har ikke fått gått så mye i dag. Kom med toget til Vinstra 1700 og fikk inn et par timer før det ble såpass mørkt at det ikke er så lurt å gå langs veien lenger. Det var så vidt Queen kom med på toget. Jeg gikk inn i vogna på Oslo S med Queen i båndet bak meg. Plutselig stod jeg der med et bånd og i enden av båndet var det bare halskjede og ingen hund. Det som skjedde var at Queen hadde falt ned med bakparten i det gapet mellom toget og plattformen (mind the gap). Halskjedet var festet så løst at det gled bare av hodet hennes. Heldigvis hadde hun kløven på seg. Den hindret henne i å falle helt ned og under toget. Hun hang der bare forfjamset til jeg fikk løftet henne ut. Når hun skulle prøve igjen tok hun løpefart og hoppet opp nesten alle trinnene i ett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar