Dag 49. Hviledag og slankekur

Vi har slanket oss. Det vil si sekken har slanket seg. Det vil si sekken har blitt sendt hjem til Oslo med overflødig utstyr, og jeg har kjøpt ny lettere sekk. Da vi kom inn i går veide den 26.5 kg. I dag veier den 17. Rimelig fornøyd med det. Så kan man jo lure på hva slags skrot jeg har dratt på i nesten 1000 km.

Det blei til en hviledag det her. Var så mye å ordne at det var like greit så slapp jeg å stresse av gårde i 17-18 tiden. Men har fått gjort mye og planlagt mye fremover.

I dag gikk jeg ikke i restaurant-fellen. Jeg gikk derimot i buffet-fellen. Buffet-fellen er det totalt motsatte av restaurant-fellen. Man blir så mett at man må sitte ved birdet i lang tid etter man er ferdig fordi man ikke klarer å reise seg. Det var jo egentlig ikke sånn ordentlig buffet, men man kunne spise så mye man ville av dagens rett. Elg-lasagne er like godt som det høres ut.

Så i morgen tidlig starter vi sørover mot Sulitjelma i Norge. Tenket vi er der om 7-8 dager.

Dag 48. Abisko

Jeg sover ikke noe godt i seng lenger. Det blir for mykt og varmt. I natt gav jeg opp kl 2 og la meg på liggeunderlaget på gulvet. Da sovnet jeg.

Vi er altså kommet fram til Abisko turiststasjon. Et svært hotell/vandrerhjem/campingplass. Jeg sover i teltet, men har tatt badstue og fått vasket meg. Det var på tide. Sist gang var før Kautokeino. Det er liksom ikke så nøye når man er for seg selv. Jeg ble en nyanse lysere i huden.

Jeg gikk også i restaurant-fella. 240kr for en diger talerken med bittelitt mat på. 5 minutter senere var talerkenen tom og jeg var like sulten. Endte med å kjøpe meg en pose pytt i panne og spiste meg mett i teltet.

Vi får se hva som skjer i morgen. Det blir nok en sen start og kort dag. Skal omorganisere sekken og sende en del ting til Oslo. Fikk veid sekken ordentlig i dag. Nesten tom for mat var den på 26.5 kg. Noe drastisk må gjøres. Her i Sverige kan man kjøpe mat på de fleste av hyttene, så jeg kommer nok til å benytte meg av det.

Dag 47. Sverige

I dag startet vi å gå kl 10. Det tror jeg er ny rekord. Sola stod på teltet fra kl 7 så det var ikke mulig å ligge lenger.

Queen kan jakte mer enn fugl viser det seg. Jeg hører pplutselig noe spetakkel bak meg og ser Queen liggende på ryggen tyggende på noe. Hun har altså klart å fange en mus og spiser den med stor apetitt. Jeg venter i spenning på hbordan det blir når den skal ut igjen.

Etter 4-5 timer tar vi igjen et svensk middelaldrende par. Det er faktisk ikke så mange norske jeg har truffet. Flest utlendinger. Vi prater en stund før jeg traver videre til Lappjordhytta. Jeg låser meg inn for å ta en hvil og etter en stund kommer svenskene også. De skal sove over der, mens jeg skal 3 km videre inn på svensk side til Pålnostugan.

Pålnostugan er ei åpen hytte med betraktelig dårligere standard enn de norske DNT hyttene. Men for å være ærlig så synes jeg den har mer sjarm. Dessuten er den gratis.

Jeg får hytta for meg selv ser det ut som. Mens jeg stod nede ved vannet og fisket synes jeg at jeg så ei dame gå oppe ved hytta, men hun er her ikke nå. Så enten hørte hun meg snakke/synge til meg selv og Queen (som hun da ikke kunne se) og ble såpass redd at hun gikk videre, eller så har jeg vært i villmarka for lenge. Sjømenn ser jo havfruer etterhvert. Kanskje var det Huldra jeg så.

Dag 46

Det har vært en flott dag. Kom i gang "tidlig", tok en lang pause på DNT-hytta vi kom til først før vi gikk videre langs Altevatnet og krysset det over demningen i vestenden.

Siste delen av dagen gikk jeg gjennom et hyttefelt og fikk snakket litt med hyttefolket.

Gikk litt opp i lia og slo opp teltet ved ei elv. Her gikk det til og med vei ned til elva så jeg tenkte det blir greit å hente vann. Men etter jeg har slått opp teltet og går ned til elva så vider det seg at hele elva forsvinner ned i et hull, sikkert til et kraftverk, og der jeg skulle hente vann er det helt tørt. Så da måtte jeg til å klatre opp en stige og greier for å få utført oppdaget.

I morgen bærer det inn til svenskegrensa.

Dag 45

Hver dag så tenker jeg at i morgen skal jeg starte tidligere og hver dag kommer jeg sent i gang. Merkelig det der. Men det går da fremover.

Sekken var enda tyngre i dag enn i går. Queen begynner å bli litt sliten, så hun fikk noen kilo lettere kløv i dag.

Vi går 6 timer til Vuomahytta. Der ble det en times pause før vi gikk en time til og slo leir ved et vann. Fisken biter ikke, men jeg har sekken full av mat så det går bra. Tre dager igjen til Abisko nå.

Dag 44. Supermann

I dag følte jeg meg som supermann. Sekken er litt lettere og en god natts søvn gjør underverker. Det at føttene mine ikke verker så mye lenger er også avgjørende.

Det er en relativt lettgått etappe fra Dærtahytta til Dividalshytta og vi holder et bra tempo. Vakkert er det her også. Fantastisk utsikt utover store daler meg fjell på begge sider.

Det er ikke så mte folk i fjellet. Jeg møter en kar som fisker ig et tjekkisk par som spanderer te og en tjekkisk energibar på meg. De kunne ikke så godt engelsk, så det ble litt pinlige stillheter innimellom. Men de viste meg masse bilder fra andre turer de hadde vært på.

Vi har vært over tregrensa i mange dager nå, men Dividalshytta ligger i bjørkeskogen.

Selv supermann er litt sliten etter 25 kilometer.

Dag 43.

Første del gikk ned de siste kilometerne til Gappohytta.

Det møter jeg en kar som mener sekken min veier godt over 30 kilo. Det er for mye. Jeg må finne på noe lurt når vi kommer til Abisko i Sverige.

Litt etter møter jeg sannelig en annen NPLer som gikk nordover. Han tar det etappevis over en 10 års periode og dette var hans syvende. Jeg ble litt tatt på sengen da det førdte han spør om er om jeg startet på Nordkapp. Han forsto med en gang hva jeg holdt på med på grunn av flagget.

Målet for dagen er Dærtahytta. Ocer de høyeste fjellene er det kun steinrøys å gå i. Ikke noe særlig for meg, men enda verre for Queen. Men hun klarte seg meget bra. Hun er fantastisk til å klatre. Mange ganger etter at jeg har gått over et spesielt vanskelig parti kikker jeg meg tilbake og forventer at hun står langt bak og ikke kommer seg noen vei. Men hun er alltid rett bak meg. Så jeg får aldri faktisk sett hvordan hun gjør det, men det funker hvertfall.

Dag 40. Kilspisjarvi

Ikke noe spesielt som skjer i dag. Vi går og ankommer Kilspisjarvi. Været har vært bra for det meste med en regnbyge i midten.

I morgen blir det å handle og fortsette inn mot treriksrøysa der Norge-Sverige-Finland møtes for så å fortsette sørover.

Dag 39. Postkort

Jeg har gått gjennom et postkort i dag. Trodde Finland bare var skog og innsjøer, men de har jammen meg en flott fjellheim også. Jeg kunne brukt lang tid på å beskrive det med ord, men jeg lsr bildene tale for seg selv.

Fisket er også bra i vannet der viser det seg. Tar ikke lange tiden før jeg lander ei fin røye med en fantastisk rødfarge på kjøttet.

Det blir rett og slett en deilig dag i solskinn og vakkert landskap. Prater en god stund med en Belgier som går på turer rundt om i hele verden og lager sin egen beef jerkey.

Vi går forbi en hytte og slår opp teltet ved den neste. Det vil si at vi har gått ca 20 km i dag. Ikke for mye, men vi rekker fram til Kilspisjarvi i morgen uansett så da var det like greit. I Kilspisjarvi skal vi proviantere før vi fortsetter videre.

Dag 38. Finland

Kl 12 lettet tåka nok til å kunne fortsette å gå så vi fortsatte innover til vi traff igjen stien vi egentlig skulle fulgt. Vi følger fremdeles en del av Nordkallottruta.

Etter et godt stykke kommer vi til en åpen hytte på norsk side. Her spiser jeg en god lunch og slapper av i noen timer før vi fortsetter inn i Finland.

Grensa er markert med en slags varde.

Stien i Finland er vel egentlig ikke en sti. Den er godt merket heldigvis med noen trepinner som er malt gult på toppen, men turen går over stein og i steinrøys hele veien fram til turisthytten som er målet for dagen. Utrolig slitsomt i anklene og i hodet. Man må tenke på hvor man setter føttene for hvert skritt for ikke å tråkke feil. Men vi kom oss greit frem til hytta.

Hytta ligger nydelig til ved et vann med en fantastisk utsikt innover i fjellheimen. Dette er hytta som ligger nærmest Finlands høyeste fjell så den er godt brukt virker det som.

Vi kommer ganske sent og det er ikke en våken sjel der. Inne i den gratis delen av hytten ligger det en fyr å snorker så vi slår like så godt opp teltet.

Hytta ligger inne i et tamreingjerde og kl 1 på natta kommer hele flokken og går rundt teltet. Det høres nesten ut som det regner på grunn av all myggen som svermer rundt dem. Reinsdyr lager masse gryntelyder så vet dere det.

Dag 37. Tåkeheimen

Fristelsen ble for stor. Vi endte opp med å overnatte på DNT hytta. Hadde det ikke vært for de enorme mengdene mygg som var inne i hytta så hadde det vært veldig deilig.

Vi hadde ikke gått langt før vi møtte på to unge spreke damer. De skulle på tur med hundene sine og visste om en raskere rute enn den jeg skulle ta, så jeg slo følge med dem. En av hundene var av kjønn hann, og Queen som akkurat er ferdig med løpetiden fikk seg en ny beundrer. Han lå som en klegg på henne hele turen. Queen gjør som damer flest og vekslet på å avvise og innby.

Vi spise lunch sammen på toppen av fjellet. Det vil si jeg spiste lunchen deres. Hun ene hadde med seg to pølser og to brødskiver med brunost. Hun andre hadde med to kyllingfileter og to poser med wokgrønnsaker. Jeg fikk kyllingen, woken og en av pølsene, mens de delte ei pølse og brødskivene. Jeg prøvde meg så vidt om vi ikke skulle dele herligheten, men det var ikke snakk om, jeg trengte det. Jeg må vel ærlig innrømme at jeg ikke prøvde fryktelig hardt, for du verden for et måltid. Det beste jeg har spist på turen til nå det er hvertfall sikkert.

Så etter en stund forsvant damene ned igjen og jeg fortsatte innover fjellheimen. Jeg gikk ikke så veldig langt før tåka kom sigende. Det er ikke noe særlig å gå når sikten er under 20 meter så jeg satt opp teltet for å vente. Men det lettet ikke i dag, så da blei det å sove her da.

Dag 42. Tung dag

Det er tungt å komme i gang i dag. Sekken er tung. Forferdelig tung og føttene er numne og hovne. Jeg har funnet ut at probleme er i innlegssålene. De er rett og slett utgått. De er helt flate og harde og det er ikke noe demping i dem lenger.  Jeg "løser" det problemet ved å kutte til nye såler av et sitteunderlag jeg finner på hytta. Det hjelper masse.

Etter å ha vært innom Sverige en tur møter vi en svensk mann og ei finsk dame. Jeg får kakao av dem og vi blir sittende å prate en god stund. Sekken hennes veier bare 14 kilo på en ukestur. Det er lett det.

Jeg går videre men kommer ikke så veldig langt før jeg treffer på to finner. Mann og dame. Vi blir sittende og skravle ganske lenge og jeg får middag av dem. Veldig hyggelige folk.

Dalen vi går gjennom nå heter isdalen. Jeg forstår hvorfor. Her henger vinteren igjen fortsatt med masse snøflekker og is på vannene.

Vi går i en time til ca før jeg plutselig bestemmer meg for at nå holder det og slår opp teltet. Blir godt å spise sekken litt lettere.

Dag 41. Bursdag

Gratulerer med dagen til meg.

Starten av dagen går med til å handle frokost og nye forsyninger. Jeg gjør generaltabben og går inn i butikken skrubbsulten. Dermed kommer jeg jo ut med alt for mye mat. 750 gram ost feks. Hvorfor i all verden skal jeg ha så mye ost?

Får en liten skrekkopplevelse når keg skal betale. Kortet virker ikke. Det er en katastrofe. Jeg prøver flere ganger, men det blit avvist hver gang. Så går det et lys opp for meg. Jeg har jo regionsperre skrudd på. Etter fem minutter på nettbanken kan jeg gå lettet ut med bæreposene fulle.

Etter en solid forkost tar vi turen fatt mot treriksrøysa. Starter med 6-7km på asfalten før vi går innover i fjellet.

Jeg føler meg bereist etter å ha vært i tre forskjellige land på 5 sekunder.

Tre kilometer inn på Norsk side kommer vi til Gappohytta og vi sover over her. Det vil si etter at jeg har gått tilbake til treriksrøysa for å hente slukboksen min. For den glemte jeg jo selvfølgelig der.

Bursdagsmiddagen blir ostesmørbrød, en sånn liten boks med sjokoladepudding og en hel boks med krem. Litt kvalm når jeg legger meg.

Dette ha hsr vært mitt livs lengste bursdag. Bokstavelig talt. Siden jeg startet dagen i Finland, som ligger en time før oss, og avsluttet dagen i Norge så har jeg hatt bursdag i 25 timer i år.

Dag 36. Reisadalen 3

Skjer ikke spesielt mye i dag. Det er mye mygg, men ellers deilig vær å gå i. Overskyet og oppholds.

Skoene er søkkvåte så det surkler når jeg går. Det blir ikke bedre av at vi må krysse noen elver med vann opp til knærne. Man får ikke akkurat pene føtter av det her.

Vi er nå kommet ut av Reisa nasjonalpark og jeg sitter på ei lita turstforeninghytte mens jeg skriver det her. Vi skal ikke sove her, det var bare for å komme unna myggen pluss at vi har dekning. Vi skal enda gå et par timer.

Vi kommer nå til å dreie sørover igjen og gå over grensen til Finnland enten i morgen eller dagen etter der.

Men skal du dra ett sted før du dør så må det bli hit. Jeg kommer garantert tilbake.

Dag 35. Reisadalen 2.

Hei. Jeg heter Sigve og jeg er verdens mest distré person.

Det var deilig å sove i seng, men litt oppskrytt. Jeg sover faktisk bedre i teltet. Vi tok en veldig langsom morgen der jeg sydde til superundertøyet mitt så det passer Queen som knottbeskyttelse og buksa mi som holder på å revne i skrittet. Føttene er fremdeles hovne og ømme etter gårsdagen.

Det kom to hyggelige karer til hytta noen timer før vi dro. En kristansander og en vendøling. Deilig å høre litt sørlands igjen.

Vi kom oss til slutt av gårde og holdt et behagelig tempo. Etter litt over en time treffer vi to karer og en guttunge på andre siden av elva. De inviterer meg over og jeg får mat og brus. Nordlendinger altså, umåtelig hyggelige folk. Det er far, sønn og en kompis. Det dkal sies at kompisen som var på besøk var fra vestlandet da, men han var da hyggelig han og.

Etter en god stund skippet de meg over til riktig side igjen og dro videre. Jeg fikk tilbud om skyss, men takket pent nei. Jeg må jo gå alt selv må skjønne. Jeg er litt ekstrem på akkurat det der kanskje. De slapp meg av 30 meter lengre ned enn jeg gikk på, så da måtte jeg jo selvfølgelig gå tilbake så jeg faktisk hadde gått de 30 meterne. Det skulle vise seg å bli veldig unødvendig.

To timer senere stopper vi på en fim plass for å ta noen kast med fiskestanga. Etter litt tenker jeg å bytte sluk og begynner å rote i sekken. Når alt er ute av sekken begynner fortvilelsen å bre seg. Det er ingen slukboks der. I tillegg forsvinner sluken jeg har på stanga på magisk vis på land og jeg sitter plutselig igjen med ingen sluker. Det er en katastrofe. Det kan ikke bli verre enn dette. Så begynner det å regne og tordne.

Boksen har jeg, verdens mest distré person, klart å legge igjen enten på hytta eller på et sted to kilometer etter hytta der jeg prøvde noen kast i går. Så da var det bare å gjemme unna sekken og vandre de 8 kilometerne tilbake igjen da i håp om å finne den igjen.

Jeg kommer først til hytta, men ingen slukboks der, men en av sørlendingene sier han så en boks ligge på den plassen jeg fisket i går. På veien dit treffer jeg en annen fisker som skal motsatt vei. Han var på vei for å sjekke at båten var sikker siden regnet får elva til å stige. Jeg er så frekk at jeg spør om jeg kan få haik nedover og det får jeg, men de skal ikke dra før mellom tolv og to på natta. Jlokka er snart ti og jeg er lite motivert for å gå tilbake igjen, så det er greit. Båten ligger ved ei annen hytte og jeg sier jeg kan sikre den for ham mens jeg venter på at de skal komme.

Jeg finner slukboksen. Hurra. Det var bittersøtt. Ettetpå går jeg noen kilometer til hytta det er snakk om. Der sitter to fedre med sønnene sine rundt bålet. Jeg får smake tørket reinkjøtt og blir sittende der å prate med han ene som er sauebonde de timene det tar før båtfolket kommer tilbake. Myggen er ekstremt hissig og jeg har bare shorts på meg. Vet ikke hvor mange stikk jeg får, men så høyt er jeg ikke sikker på om jeg kan telle. Queen ligger trygt under jakka mi og sover.

Båtfolket er tre karer der de to norske er giider for den tredje som er britisk. Han britiske er fotograf og fotograferer og skriver for et fluefiskeblad. Han har reist over alt i verden for å fiske. Vi finner tonen og prater hele båtturen. Når jeg spør om han skal skrive om denne turen svarer han nei. Dette er hans "hidden gem" og han vil ikke at så mange skal få vite om det.

Båtturen er morsom i seg selv. Jeg er jo vant med båt, men elvebåtkjøring er noe helt annet. Fart og action. Det hender sjåføren må gasse på litt ekstra så vi klarer å skli over steinene der det er ekstra grunt.

Jeg setter opp teltet der vi blir sluppet i land. Vi har gått mye, men ikke fått så mye ut av det i distanse, men så ble det ikke en så verst dag allikevel da. Frustrerende å måtte gå tilbake så langt, men så fikk jeg møte hyggelige folk og kjøre elvebåt.

Dag 34. Reisadalen 1

I dag møtte vi ei jente fra Nederland. Hun hadde studert 3 måneder i Trondheim og snakket utrolig bra norsk. Hyggelig var hun. Jeg fikk lunch av henne og en energibar. Hun var på vei fra Nordkapp til Trondheim, men hadde blitt fått betennelse i akillessenen så dette var en av de første dagene etter en måneds opphold i Kautokeino. Blei litt lengre pause enn beregnet, men det var hyggelig å prate litt igjen.

Like etter jeg forlot min nye venn måtte vi krysse ei lita elv. Greit jeg prøver et kast med fiskestanga da tenke jeg uten forhåpninger. Første kastet ser jeg et stort plask i overflaten i det en ganske stor fisk prøver å ta sluken. Jeg kaster igjen og nå sitter den. Vi kjemper i et par minutter og jeg får den så nærme at jeg ser det er ei ganske stor gjedde, men så slipper den. Æsj også. Ikke sjangs at den tar en tredje gang. Men gjedda er en glupsk fisk og jammen tar ikke samme fisken sluken for tredje gang på rad. Denne gangen vibner jeg og resultatet er ei gjedde på 1350 gram. Min største ferskvannsfisk noen sinne.

Dividalen altså. For et vakkert sted. Det må jo være et av de fineste stedene på jorden. Gammel urskog, ville og bratte fjellskrenter på begge sider og ei klar elv i midten. Dette er definitivt bedre enn E6.

Målet for dagen var Nedrefosshytta. En ganske drøy etappe, men tanken på å få sove i ei seng igjen drev meg videre. Vi kom frem i halv to tiden på natten. Knær og føtter helt ødelagte etter mange kilometer og mye bratt nedoverbakker. Hytta lugger nydelig til rett ved elva med utsikt opp på ei bratt fjellskrent på andre siden.

Dag 33. Ferdig med Finnmark

Vi har fulgt Nordkalottruta i dag. Jeg føler jeg går i Monsens fotspor. Det er deilig å komme bort fra veien. Mye snillere for føttene, men veldig mye tyngre også.

Beklager alt skriveriet om mygg og knott, men den er så ekstrem at det er vanskelig å ikke skrive om den. Den ødelegger veldig mye av moroa. Det føles som det regner mot huden. Har begynt å legge jakka over Queen når vi stopper nå. Hun likte det ikke i starten, men når hun skjønte at det blei ly fra knotten ble hun liggende musestille. Gleder meg til mygghalsbåndet starter å fungere. Trodde aldri jeg kom til å savne nordavinden.

For fjerde dag på rad går vi til lyden av torden, men i da slipper vi ikke unna. Jeg rekker akkurat hive på meg regntøyet før det treffer oss. Lynet under to sekunder unna, med så tungt regn at jeg tror fisken kunne svømt opp til skyene. Det gikk etterhvert over til hagl. Men jeg synes det var deilig. Ingen knott eller mygg. Befriende.

Vi har nå gjort oss ferdig med Finnmark og gyver løs på Troms. Troms er heldigvis mindre.

Dag 32. En måned på tur. Skjegget ryker.

Etter 4 timers søvn var det klart for å starte vaskearbeidet etter nattens "lille" uhell. Liggeunderlag, nien pakkposer, innerteltet og hund ble skylt og vasket så godt det lot seg gjøre. Da var jeg så godt i gang at jeg like gjerne vasket meg selv i samme slengen. Skjegget gikk også. Det tok en evighet med de derre enganghøvlene. Trodde aldri jeg skulle bli ferdig. Måtte bruke to stykker, men du verden så deilig det var. Så er det bra det er sol i dag også så jeg får gjort noe med skjeggeskillet.

Det ble midt på lyse dagen (tok du an? Midnattssol....) før vi kom oss av gårde. Hele veien fra kraftverket og til Kautokeino gikk det en atv vei ved siden av bilveien som var ganske digg.

Rett før sentrum kommer en franskmann syklende. Han stopper og vi slår av en prat. Han startet fra Frankrike for en måned siden og var på vei til Nordkapp. Derfra skulle han snu og til slutt ende opp i Hellas. Bemerkelsesverdig i seg selv, men det eneste jeg klarte å legge merke til var hvor rein t-skjorta hans var. Den var renere og penere enn noen av mine noen gang har vært og han har syklet og sovet i telt i en måned. Bemerkelsesverdig. Jeg spurte ham aldri hva hemligheten var.

Jeg tror Kautokeino er den mest stille byen i hele verden. Det var ikke en lyd i "sentrum". Sånn bortsett fra tordenværet da. For tredje dag på rad går vi til lyden av torden. Bare seks sekunder unna i dag, men det holdt seg der og vi fortsatte ut på landeveien igjen med sola og myggen i fjeset.

Føttene er støle og vonde etter gårsdagen så vi gir oss 9 km etter Kautokeino. Her har vi akkurat tatt av fra veien inn på en sti som tar oss videre til den egentlige stien vi skal følge. Kunne gått veien også, men akkurat nå er jeg så lei asfalt at jeg kunne spy.

I morgen kommer vi til starten av DNT sitt llypenett. Da vil vi følge disse sørover. Først litt innom Finland og Sverige før vi kommer tilbake til fædrelandet og fortsetter rett sørover. Litt usikler på hvordan det blir med dekning fremover, men innleggene kommer før eller siden.