Hytteoppsynsekteparet viser seg å være riktig trivelige. Jeg får nykokt egg og en del turmat som noen tyskere har lagt igjen. De sitter og er så bedagelige og virker som de har all tid i verden mens de spiser frokost.
De er også ivrige reinsdyrjegere. Kona, som var på et fuktig besøk hos nabohytta i går kveld, har en litt røff morgen. Hun står og prøver å pakke sekken men erklærer til slutt at "jeg funker ikke i dag". Det er helt til naboen kommer og sier at det er opservert reisdyr på andre siden av vannet. Da fungerte hun plutselig kjempebra. Ekteparet går fra superbedagelige til superstresset. Hiver på seg tøyet og løper ut og det var det siste vi så til dem. Mannen har det så travelt at han holder på å glemme børsa.
Været er mye det samme som i går. Sterk vind og småregn i lufta hele tiden. Men det meste av snøen har heldigvis smeltet.
Reinsdyra som hadde blitt observert var rett ved stien min. Jeg går og plutselig hører jeg et smell og så mange andre smell. Så plutselig ser jeg siluetten av masse jegere og en reinsdyrflokk som løper oppover fjellsida en 7-800 meter unda. Artig at jeg kom akkurat til smellet.
Det er ikke så langt før første vading kommer. Jeg liker veldig godt å gå i tørre sko så jeg velger å ta av meg til bokseren og gå over barfot. Det er grusomt kaldt og veldig vondt, men premien er å kunne ta på seg tørr stilongs og tørre sko på andre siden. Dette gjentar jeg to ganger til og har dermed bare en vading igjen. Den viser seg å være litt verre. Elva er ikke så bred, men med all nedbøren er det ganske sterk strøm og med en foss ikke så langt nedstrøms er det ikke anledning for å falle. Jeg gjør et lite forsøk barfot før jeg skjønner st her må jeg ofre tørre sko for å komme helskinnet over. Så jeg tar på meg skoene og spenner sekken godt fast så den ikke skal ødelegge balansen og vasser forsiktig uti. Vannet rekker meg til bokseren. Altså for dypt for Queen så jeg holder henne i halsbåndet så hun ikke forsvinner mens jeg prøver å balansere meg over. Det er neimen ikke så lett. Vindem er kraftig og uregelmessig som gjør sitt med balansen. Bunnen er også mørk og det sammen med vinden som pisker opp vannet gjør det vanskelig å se hvor man setter beina. Queen prøver å klatre opp på meg og ut av vannet. Jeg mister nesten balansen men klarer til slutt å komme meg over. Det er første gang på turen jeg har vært redd. Det er først når jeg kler på meg at jeg kommer på at det dummeste man gjør før man vader over ei stri elv er å spenne sekken godt fast.
Jeg har også periodevis enda sterkere vind enn til Litlos, selv om jeg ikke trodde det gikk an. Denne gangen i ryggen der stien gikk relativt bratt nedover. Ikke en bra kombo, men jeg var forsiktig. Selv med forsiktighet ble jeg blåst over ende et par ganger. Det vil si vinden flyttet foten min så jeg ikke satt den der jeg ville og falt av den grunn. Ikke noe dramatisk men utrolig slitsomt.
Til slutt kommer vi da til Haukeliseter. Her gledet jeg meg til å komme inn i varmen og ta en varm dusj. Vel dusjen kostet 10 kroner for 4 minutter så jeg endte opp med å vaske meg i vasken på do. Ikke fullverdig, men et helt greit alternativ egentlig. Så røk jeg på en kjøttkakebuffét. 7 kjøttkaker, 5 poteter samt tyttebærsyltetøy, ertestuing og saus ble fangsten.
Nå ligger jeg i senga og skriver det her. Det ble en strabasiøs tur fra Geilo. Hardangervidda kan være kjempevakker eller den kan være som den var nå. Men jeg sitter igjen med en ny respekt og ydmykhet for vidda. Man skal ta fjellet på alvor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar