Dag 31. Begynte bra. Ender dritdårlig.

Nok en gang fint vær. Masse mygg, men vi klarer oss.

Queen spiste medteparten av fisken jeg fikk i går og hun spiser restene til frokost (husk den setningen). Benfritt såklart. Hunder skal visst ikke ha fiskeben.

Vi legger i vei og det er egentlig bra, men etterhvert begynner føttene mine å verke noe vanvittig. Sånn skikkelig vondt. Da går det sakte. Til slutt smører jeg føttene med voltarol og bytter skotøy. Det hjelper og vi får gått et stykke til.

10 kilometer utenfor Kautokeino krysser vi en elv ved et kraftverk. Her finner vi en fin gressplen og slår leir. Det er ikke så mye knott her, men mer mygg enn jeg har sett noen gang før. Jeg pakker Queen inn i klær og myggnetting mens jeg setter opp teltet. Når det er oppe hiver jeg henne inn der og går å fisker litt i elva under kraftverket.

Alt er som det skal. Jeg lager og spiser maten min og legger meg for å ta igjen bloggskrivingen og det er da moroa starter. Queen er litt ekstra innpåsliten i kveld. Det hender jo hun er det så jeg bare dytter henne på plassen sin og sier god natt. Men hun fortsetter å kikke på meg med store forhåpningsfulle øyne. Det er jo heller ikke så uvanlig så jeg tenker ikke mer på det. Så blir hun litt rastløs og finner liksom ikke en posisjon hun er fornøyd med. Kanskje hun må på do, tenker jeg. Men hun klarer da å holde seg til morgenen. Det neste som skjer nå kommer nok dere til å synes er ganske festlig. Kanskje til og med veldig festlig. Jeg synes ikke det er festlig. Ikke enda hvertfall. Det som skjer er at jeg ser Queen sette seg på huk, krumme ryggen og la det stå til. Haha tenker sikkert du. Queen la en kabel i teltet. Hadde det enda vært så vel. Nei for du skjønner det at Queen hun har fått diaré, og gjett hva det luktet? Fisk!!! Queen tåler tydeligvis ikke store mengder fisk. Jeg skriker nei, men det er for sent. Når hun reiser seg hiver jeg henne ut av teltet og den nedte halvtimen mens jeg øser og vasker traver hun rundt og prøver å gjøre mer hver femte meter. Men det er for gjeves, for alt ble lagt igjen INNE i teltet mitt. "Men hadde ikke hun på seg tispetrusa du laget av den vanntette sekken da?" tenker du kanskje. Jo. Hun hadde det, men så var det en smarting som tenke at hun ikke blødde så mye lenger, så den tar vi av. Nå ligger hun her med både tispetrusa og en annet sekk utenpå der igjen.

Alt som kunne gått galt gikk galt. Du husker kanskje jeg nevnte at det var enormt med mygg her. Så når jeg åpnet forteltet for å vaske ut så kommer 200 mygg inn. Så den neste timen etter vask gikk med til å drepe mygg.

Det er jo ikke Queen sin feil. Det er jo bare min uerfarenhet med hund som har skylda her, men det er vanskelig å ikke være lettere forbannet når man ligger her og kl er 4 på morgenen og du vet at noe av det første du må gjøre når du står opp om noen få timer er å vaske innerteltet og hunden din ordentlig. For det lukter fortsatt fisk her.

Dag 30. Paradis

Jeg fant paradis i dag. En liten strandoase midt ute på Finnmarksvidda. Det som gjør det ekstra herlig, bortsett fra været, er at det blåser en deilig vind som holder myggen og knotten borte. Ut fra denne strandodden strekker det seg ei langgrunne 300 meter rett ut. Jeg vasser ut og får aldri vann til over knærne. Spesielle greier. Det er tydelig at det finnes stor fisk her for i et tre henger det et gjeddehode fra et monster av en fisk. Den må ha vært 8-9 kilo. Minst. Jeg får derimot ingenting her.

Etter alt for lang tid går jeg videre, men jeg kommer ikke så veldig langt før jeg går forbi et fint vann. Fristelsen blir for stor. Jeg er jo tross alt på Finnmarksvidda. Fiskestanga settes sammen og jeg tenker "En halv time. Maks!". Tre timer senere drar jeg videre. Godt etter skjema, men med fire harr i sekken. Attpåtil turens til nå størske fisk på 750 gram.

Nå var vi ganske på etterskudd og hardkjøret fra de to forestående dagene gjorde seg bemerket etterhvert. Når vi i tillegg gikk gjennom en stykke på mange kilometer med myr på hver side og opplevde knottens vrede på sitt fulle så var det ikke så stas. Queen ble helt febrilsk en liten periode og løp rund og gned seg mot grusen. Men det bedret seg når jeg fikk dynket henne i myggspray. Det er ogaå en eller annen som biter og etterlater seg et sår som fortsetter å blø. Plutselig så har jeg noe blodsøl på feks magen og andre steder på kroppen. Jeg mistenker hestebremsen. Noen av dem er store som... ja hester.

Det lyner og tordner innimellom, men det er langt borte og vi går i sol hele dagen.

Jeg har kommet opp med en løsning på å fjerne blodfylte knott fra teltet på. En fladke med et lite hull i korken og et litt større hull i bunden. Hullet i bunden dekker jeg med myggnetting og så kan jeg suge dem inn i flaska. Ganske effektivt og uten blodsøl. Ganske smart om jeg skal si det selv.

Dag 29. Ankommer Kautokeino kommune

Jeg sitter ute og lager frokost når jeg hører en during langt i det fjerne. Etter en laaang stund kommer det plutselig en gammeldags traktor trekkende på ei campingvogn. Det stod mye rart på den campingvogna, men alt jeg rakk å lese var "Saltzburg - Nordkapp". Den har med andre ord reist relativt langt. Hva han gjør med traktor og campingvogn når han kommer frem vites ikke. Er jo ikke akkurat bare å snu og kjøre tilbake igjen.

Dagen forløper seg uten noen spesielle hendelser. Jeg møter tre spreke jenter som kommer ut av skogen mens de forbannet myggen til varmere steder. De hadde gått fra Alta, men nå var de lei og tok til å haike i stedenfor.

Camper ved et vann og prøver fiskelykken, men uten hell.

Dag 28. Vi starter mot Kautokeino

Ut på asfalten igjen, men med litt lengre dagsetapper. Vi går nå 3 mil istedenfor 2 som vi gjorde til Karasjok. Dermed rekker vi frem så jeg kan proviantere og hente pakke på posten før søndag når alt er stengt.

Det er et fint sted å gå på da. Selv om det er vei. Den snegler seg langs elva med masse små stryk og den er ikke like trafikert som E6. I finværet er det slettes ikke så verst, men det er litt varmt.

Queen har endelig fått mygghalsbåndet sitt. Men det tar jo en uke før effekten slår til. Det er dumt, for her er så sinnssykt mye knott at jeg nesten blir litt redd. Alle snakker om myggen i Finnmark, men knotten er jo ti ganger verre. Spesielt for Queen. Myggen kommer ikke så godt til gjennom pelsen, men knotten kryper inn i pelsen. Etter at hun har kommet inn i teltet kryper det sikkert 100 stykker, fulle av blod, ut av pelsen hennes.

Dag 27. Steike varmt

28 varmegrader. Det er varmt det. Bare nevner at høyeste målte temperatur i Karasjok er 32,4 grader.

Tatt et bad i bekken, spist softis, sett påa sametinget og gått rundt i sentrum. Myggen er ikke så aggressiv der.

Klarte å glemme kamera og nye solbriller på do på Statoil. Heldigvis satt jeg rett utenfor og det var det en ærlig sjel (fyren på bildet) som kom ut til meg med det.

Været er jo en god nyhet. Den dårlige er at det ikke er noen vei utenom asfalt herfra til Kautokeino. Det er ingen stier som går hele veien og det er for mye elver til at det lar seg gjennomføre på rimelig tid. Hadde jeg kommet nordfra hadde det vært bedre. Men det gjør jeg jo ikke. Det er utrolig trist å måtte gå fiskeeldoradoet som er Finnmarksvidda på asfalt, men men. Ikke noe å gjøre med det.

Dag 26. Klesvask.

Det mest spennende som skjedde i dag var at jeg vasket klær. Det sier litt. Hviledager er kjedelige. Spesielt når det ikke er i nærheten av et fiskevann en gang.

Skylte klærne godt før jeg la dem i bekken med noen steiner på og lot strømmen gjøre resten av arbeidet. Meget fornøyd med resultatet. Var kanskje på tide å vaske sokkene jeg går i. De var blitt helt stive.

Ellers har vi gått en liten tur og brukt mesteparten av tiden til å lese og se på serier.

Når sola skinner på teltet er det for varmt å ligge inne og ute venter vampyrene.  Men det er ikke bare fælt. Lagde taco til middag med sjokoladepudding til dessert. Det var ubeskrivelig digg.

I morge blir det hvertfall noe ærend å gjøre i sentrum.

Dag 25. Milepæl 3. Karasjok.

I dag ankom vi Karasjok. Vi startet med å gå utenfor noen sti, bare på retning. Etter en stund, treffer vi på en godt oppkjørt sti som ikke står på kartet mitt. Jeg stoler på magefølelsen og følger den noen kilometer i håp om at den skal ta oss i riktig retning. Så plutselig kommer vi til et kryss med et skilt som sier "Karasjohka". Utrolig deilig.

Vi kommer inn til sentrum i syv tiden på kvelden. Jeg merker to ting ganske fort. Det ene er lange vanskelige gatenavn, det andre er at det er utrolig mange hunder som løper løst rundt omkring uten eieren i nærheten. Det kan være litt risikabelt med ei tispe midt i løpetiden. En hannhund følger etter oss i 20 minutter på vei inn mot sentrum. Jeg blir nødt til å sette på henne prevansjon (tidligere nevnte "tispetruse") før jeg turte gå inn og kjøpe mat.

Du vet du er i Karasjok når det er reinkebab på menyen. Ikke akkurat sånn kebab jeg er vant til, men det smakte da ålreit.

Myggen har bare blitt verre og verre jo nærmere vi har kommet Karasjok. Mygg og det de kaller knott. Ikke sånne bittesmå som vi har hjemme, men som små fluer halvparten av en mygg ca. Det er helt vanvittig. Jeg brukte første timen i teltet på å ta livet av sikkert 100 av dem som krøp ut av pelsen til Queen. Har du noen gang prøvd å ta livet av 100 små fluer fulle av blod uten å grise til teltet ditt? Det er ikke lett. Godt jeg får tak i det halsbåndet på tirsdag.

Jeg har gått litt ut av sentrum og ligger rett ved siden av E6en ved en bekk. Blir liggende her til tirsdag før vi drar videre mot neste milepæl. Nemlig Kautokeino.

Vi camper her