Dag 79.

Lang etappe i dag fram til Ferslia hytta. Tungt er det i startet også. Til nå har jeg trodd motbakker er slitsomt. Men du skal prøve motbakke i myr du. Det er noe helt annet. Skjønner ikke at det kan være myr i en bakke en gang jeg. Burde ikke alt vannet renne nedover og legge seg i bunnen av bakken? Funker ikke tyngdekraften her i Trøndelag?

Etterhvert kommer vi opp på fjellet og her er det bedre å gå.

Et sted bommer vi noen meter på stien og kommer inn til ei hytte der det står tre gamle fjellrever å snekrer. Veldig hyggelig folk. Jeg prøver som regel å være en god gjest å ta imot gjestmildhet når det blir tilbudt, men av og til er det ganske vanskelig. "Vil du ha kaffe?" spør en av kara. "Når sant skal sies så er jeg ikke så glad i kaffe" svarer jeg. "Hmm. Skal se hva jeg finner" sier hsn og går inn i hytta. En liten stund etter kommer han ut med et glass med noe som sprudler. "Så sant du ikke er avholdsmann så funker vel dette". Huff. Jeg hsr aldri vært flau over å være avholdsmann, men akkurat der var det litt flaut. "Nei da får du ikke" sier han med et smil. "Saft da? Kan du ha saft?"

Så jeg endte opp med et glass saft og stå å skravle med gamlekara en lang stund. Problemet med å treffe lokalfolk er at du lurer på hvor du har gått og så spyr de ut stedsnavn i et håp om at du klarer å svare for deg. Jeg forholder meg veldig lite til stedsnavn. Jeg går sørover.

Litt etterpå går jeg forbi to par som også går Norge på langs, men de tar 2-3 turer i året og fyller inn hullene etterhvert. De skal til samme hytte som meg, men jeg går fortere så vi tar ikke følge.

Slitne men fornøyde ankommer vi hytta etter 9 timer. 22 kilometer til Meråker nå.