Det ble ikke så mye asfalt som jeg fryktet i dag. Heldigvis går det en grus/sykkelvei på andre siden av dalen som går hele veien til Geilo. Det er så UTROLIG mye mer behagelig å gå på en stille skogsvei enn ute i trafikkmaskina.
Queen har en tendens til å trave i vei uten å se seg tilbake fordi hun antar at jeg følger etter. Vel i dag gjemte jeg meg når hun gjorde det. Det er ganske fascinerende å se hvordan hun jobbet for å finne meg igjen. Først sprintet hun et stykke tilbake og forbi meg. Så løp hun inn i skogen så vinden blåste over veien før hun fikk den i nesa. Så jobbet hun seg oppover helt til hun fikk ferten av meg. Med en gang vi startet å gå igjen travet hun av gårde som før. Ikke lært noen ting med andre ord.
Jeg ble nesten husokkupant igjen. Det var ei lita hytte nede ved jernbanesporet. Det var ikke noe håndtak på døra, men med litt leatherman-magi fikk jeg den opp. Problemet var at det var masse knust glass over alt. Ikke veldig helsefremende for hundepoter med andre ord. Dermed ble det teltet i natt også.
Det var en nydelig solnedgang i dag. Desverre er jeg en autosettings-fotograf så alle forsøkene mine på å ta et solnedgangsbilde ble seende ut som det var høylys dag. Så dere får et bilde av et veldig stort ospeblad i steden for.
Det er 15 km igjen til Geilo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar