Dag 103. Snø!

I dag drar Martin nordover ut av vidda og hjem, mens jeg fortsetter sydover. Det har blåst opp ganske kraftig i løpet av natta og med regnbyger er det ikke akkurat drømmevær. Martin har bare en 3.5 timers tur ut av vidda, mens jeg har 7 timer til Litloshytta.

Jeg har hatt veldig mye fint vær til nå. Ekstremt mye fint vær. Det hadde jeg IKKE i dag. I dag virket det som jeg hadde samlet opp alt det dårlige været jeg skulle hatt og fikk det på en gang. Jeg går i kraftig motvind og regn de første timene. Det er tungt å gå i motvind, men dette var bare starten. Etterhvert som jeg kom litt høyere over havet gikk regnet over til sludd før det gikk over til et forferdelig snøvær. Nei forferdelig er ikke dekkende for hva dette var. Det var helt ekstremt. Det var vel på det punket jeg skulle gravd meg ned i tide. Vinden var så kraftig at det var vanskelig å puste og jeg ble dyttet hit og dit der jeg gikk i 45 graders vinkel. Ordet vindskeiv har fått en ny betydning. Jeg fant et par pinner som jeg brukte som staver og støttehjul for å hjelpe fremdriften. Det snødde vannrett og i en sånn fart på grunn av vinden at det gjorde skikkelig vondt å få fnuggene i øynene. Heldigvis hadde jeg capsen som holdt det unna, men jeg måtte jo kikke opp med gjevne mellomrom for å se etter neste varde så jeg ikke gikk meg vill. Hadde dette vært på vinteren med masse snø allerede tror jeg det hadde vært fullstendig whiteout. Man kan ikke sette seg ned for en hvil heller når det er sånn så man må bare fortsette å gå. Tenk at jeg kalte det derre fisleværet i Finnmark for snøstorm.

Temmelig sliten og mørbanket kom jeg til slutt frem til Litlos. Her var det en reinjeger allerede som hadde fyrt opp så det var deilig og varmt. Det var MEGET behagelig å få på seg tørt tøy og sette seg på sofaen med boka og bare høre på hvinden og kjenne hvordan den ristet hele hytta.